13. mars. Det er en merkedag. Det er nemlig den dagen jeg ble født, en vårdag i 1976. På denne dagen stopper jeg alltid opp, tenker gjennom året som har gått og året som ligger foran meg.

I år – 2017 – akkurat i dag – blir jeg faktisk ganske stolt når jeg ser tilbake på den reisen jeg har tilbakelagt det siste året. Jeg har våget å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Og jeg har i høyeste grad levd opp til mantraet jeg valgte for mitt neste tiår da jeg fylte 40 i fjor: «Å bjuda på!»

Det startet for alvor for ett år siden. Et par dager etter 40-årsdagen min la jeg ut en FB-post, der jeg fortalte om utfordringene jeg hadde slitt med hele livet, knyttet til overvekt.

Du kan lese hele posten her: https://www.facebook.com/irinalee/posts/10153868212656343

Her kommer jeg til mitt første...

Det aller beste med å være frilanser? Det er selvsagt friheten! Denne uken har jeg tatt med meg hjemmekontoret til Kapp Verde… 

Så tenker du kanskje: «Det verste med å være frilanser må være at du aldri har fri?» At jeg sitter og blogger midt i romjulen kan kanskje være et bevis på at du har rett. Bortsett fra at frilanshodet mitt fungerer ikke på den måten.

Jeg «jobber» fordi jeg har lyst. Jeg skriver fordi det føles meningsfylt. Jeg snakker med mennesker fordi jeg er nysgjerrig. Å være journalist er derfor den perfekte match for meg. Å være frilansjournalist er den ultimate drømmejobben, når jeg får jobbe, skrive og snakke med folk om det jeg selv brenner for.

2013: Et lite tilbakeblikk fra lanseringen høsten 2013, da Pax lanserte boken Shoppingfri i Oslo.

De siste månedene har jeg ...

Noen ganger opplever jeg at kreativiteten flommer over. Det er som om tiden opphører, som om ideene bare strømmer på og løsningene på kompliserte problemer mirakuløst dukker opp.

^{«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.» Fyller du din tid med du virkelig vil? Foto: Jannik Abel}

Den sterkeste opplevelsen kom da jeg startet for meg selv. Det var sommeren 2009. Noen måneder tidligere hadde jeg sagt opp en trygg og spennende stilling som journalist ved Bergens Tidendes oslokontor (BTO). Nå var hodet fylt av ideer om hva jeg ville gjøre som frilanser.

Først måtte jeg bare ordne noen praktiske «småting». Som å etablere et selskap i Brønnøysundregistrene. Få på plass en nettside. Skaffe regnskapsfører. Finne et fakturaprogram. Søke stipender. Kontakte et forlag. Med andre ord: Ganske...

Det er snart juni. For de som har fulgt denne bloggen, vet at juni er tidspunktet hvor jeg stopper opp, ser på året som har gått og gir meg selv tid til å drømme om året som skal komme.

^{FJORÅRETS MÅL: Før jeg setter opp listen for året som ligger foran meg, blar jeg tilbake i boken min og vurderer året som har gått. Det er fint.}

Senest i fjor skrev jeg om tiden for årsmøtet og hva det betyr for meg, og for et par år siden skrev jeg om fem år med drømmer.

Nå er jeg altså igang igjen. Denne gangen er jeg tidlig ute – kalenderen har ikke engang bikket over i juni. Men dette er en prosess som tar tid. Ambisjoner og ønsker for fremtiden kan ikke knipses frem på bestilling, jeg må la dem modne og fordøyes.

 Når jeg får en idé om hva jeg har lyst til å gjøre, stopper jeg opp....

Nylig nådde jeg et stort mål: Jeg klarte å gå ned i vekt! Etter å ha bakset med overvekt store deler av mitt voksne liv, føles det som en stor seier.

^{FØR OG ETTER: 13. september 2015 fullførte jeg Copenhagen Half Marathon. Gleden over å ha satt ny personlig rekord ble punktert da jeg så dette bildet. Jeg følte meg «fit, but fat». Det andre bildet er tatt et halvt år senere, på 40-årsdagen min, 13. mars 2016. Jeg er ikke helt i mål med å komme opp i hodestående. Men jeg er på vei. Det er det alt handler om.}

Da jeg la ut en post om dette på Facebook for noen uker siden, fikk jeg masse reaksjoner. Kommentarfeltet ble fylt opp av hurrarop, hjerter og tomler. Noen sendte private meldinger med spørsmål om hvordan jeg hadde fått det til, andre takket meg for at jeg satte ord på følelser de selv kjente på.

Samtidig har flere...

Da dette bildet dukket opp i Facebook-feeden min i morges, skjønte jeg at dette var noe jeg måtte skrive om. Å bevege meg fra motstand til mot er nemlig en prosess jeg kan kjenne meg igjen.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått overfor tøffe utfordringer, som jeg ikke har orket å ta fatt på. Ikke har jeg hatt noe ønske om det, heller. Jeg har bare skjøvet det foran meg, og overbevist meg selv om at jeg ikke trenger å forholde meg til det.

Som regel har tiden gitt meg den drahjelpen jeg har trengt. Ikke alltid, men ofte. Over tid har jeg ofte oppdaget en slags nysgjerrighet, som gjør at jeg lurer på hva som kunne ha skjedd dersom jeg hadde trosset motstanden og tatt ett skritt videre.

For alle tøffe prosesser handler om å bryte overveldende utfordringer ned til overkommelige hindre. Jeg skal ikke nå målet med én gang. Jeg trenger bare ta ETT...

Drømmer du om å gjøre noe helt annet enn det du gjør i dag? Drømmer du om å skrive bok, kanskje? Veldig mange gjør det.

Jeg har skrevet over ti bøker, og vet hva som må til for å slippe ut Din Indre Forfatter. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. Det vanskeligste er ofte å komme igang.

Les videre, så kan du plukke opp et par gode tips for å komme deg ett skritt nærmere drømmen.

Hver høst utlyser Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en rekke stipender. Siden oppstarten har organisasjonen (som bare kalles NFF blant venner) delt ut nærmere en milliard kroner til debutanter, frilansere og etablerte forfattere. Det deles med andre ord millioner av kroner hvert eneste år. Og du har en sjanse til å få finansiere din bokdrøm. Det ligger flere gode veiledninger om hvordan søke stipend på...

Da var det den tiden på året igjen. Tid for å ta et møte med meg selv, reflektere litt over året som har gått, og stake ut veien videre.

Kall det gjerne et årsmøte. I løpet av juni hvert år har jeg et stort møte med meg selv. Forberedelsene har gjerne foregått i ukesvis, hvor jeg har tenkt, vurdert og fundert. Hva har jeg lyst til å gjøre i året som kommer? Hva skjer videre? Hva vil jeg fylle livet mitt med? I løpet av møtet skriver jeg ned mine drømmer og mål for året som kommer. Fra juni til juni. Stort og smått. Mål for jobben, relasjoner, helsen. Alt.

Dette er i utgangspunktet en lystbetont prosess. Jeg får lov til å tenke stort, kaste opp noen nye baller, og fantasere om alt fremtiden kan by på. Samtidig kjenner jeg på et alvor. For hva skjer hvis jeg peiler ut en kurs som fører...

I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.

^{Faksimile: Midnight Sun Marathons nettside.}

På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg  faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?

Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:

2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.

Det begynte som en vag idé, som en...

Ferien er over. Jeg kan se tilbake på herlige uker, fylt med sol, varme, god mat, familie og venner. Denne sommeren har jeg brukt til å roe ned, slappe av, slikke sol og lade opp batteriene, etter en hektisk vår.

Å ligge til lading i noen uker har gjort godt, for kropp, hjerte og sjel. I en hektisk hverdag kan jeg glemme å sette pris på alt jeg har utrettet, alt jeg har i livet mitt og alt som skal komme. I ferien har jeg hatt tid til å reflektere, nyte og bygge opp forventninger til alt som skal komme.

Jeg har tidligere blogget om min forkjærlighet for listeskriving. Tradisjonen tro skrev jeg i juni i år en ny liste over alt jeg vil gjennomføre i det kommende året, og hva jeg virkelig ønsker meg i livet mitt. Årets liste var faktisk vanskeligere enn tidligere år, for jeg opplever at stadig flere av ønskene mine er oppfylt. Det synes jeg nesten er litt skremmende – det er vel...