13. mars. Det er en merkedag. Det er nemlig den dagen jeg ble født, en vårdag i 1976. På denne dagen stopper jeg alltid opp, tenker gjennom året som har gått og året som ligger foran meg.
I år – 2017 – akkurat i dag – blir jeg faktisk ganske stolt når jeg ser tilbake på den reisen jeg har tilbakelagt det siste året. Jeg har våget å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Og jeg har i høyeste grad levd opp til mantraet jeg valgte for mitt neste tiår da jeg fylte 40 i fjor: «Å bjuda på!»
Det startet for alvor for ett år siden. Et par dager etter 40-årsdagen min la jeg ut en FB-post, der jeg fortalte om utfordringene jeg hadde slitt med hele livet, knyttet til overvekt.
Du kan lese hele posten her: https://www.facebook.com/irinalee/posts/10153868212656343
Her kommer jeg til mitt første...
Har du noen gang vurdert å si opp jobben din? Eller har du noen gang sagt opp en jobb? Det har jeg. Flere ganger. Av og til var valget vært enkelt. Andre ganger vanskelig.
Jeg kom til å tenke på de mange for-og-imot-diskusjonene jeg har hatt med meg selv, da jeg leste nyheten om at TVNorge-sjefen går på dagen i VG. Han ville ikke utdype avgjørelsen, bortsett fra å opplyse om at han og sjefene hans var uenige om veien videre.
Første gang jeg trakk den konklusjonen var våren 2001. Noen måneder tidligere var jeg blitt ansatt som vaktsjef i TV 2 Interaktiv. Jeg var 25 år gammel. Det var min første ordentlige lederjobb.
Dette var altså tidlig på 2000-tallet. Dot.com-boblen hadde sprukket. Kravene til inntjening ble skjerpet. Mange gode forslag til hvordan mediebedriftene skulle tjene penger dukket opp. Mange av disse forslagene viste seg å...
Søndag 1. januar snublet jeg over dette sitatet: «Do one thing every day that scares you.» Gjør en ting hver dag som du synes er skummelt. «Det vil jeg prøve i 2017», tenkte jeg.
Neste dag omsatte jeg inspirasjon til handling. Jeg fant noe som var skummelt. Veldig skummelt. Og så hoppet jeg. Helt seriøst. Jeg hoppet, rett ut i det. Tok et skritt ut i løse luften, uten å vite hvordan jeg kom til å lande.
Den dagen var jeg i svømmehallen sammen med jentene mine. Jeg spurte om de trodde at jeg kom til å tørre å hoppe fra 5-metern. De var litt tvilende. Ikke så rart, kanskje. I løpet av mine ni år som mor har jeg tilbragt mange timer i basseng. På Frognerbadet. Tøyenbadet. Drammensbadet. Hundsund. Risenga. Det har sikkert blitt mer enn 100 besøk. I løpet av alle disse årene har...
Det aller beste med å være frilanser? Det er selvsagt friheten! Denne uken har jeg tatt med meg hjemmekontoret til Kapp Verde…
Så tenker du kanskje: «Det verste med å være frilanser må være at du aldri har fri?» At jeg sitter og blogger midt i romjulen kan kanskje være et bevis på at du har rett. Bortsett fra at frilanshodet mitt fungerer ikke på den måten.
Jeg «jobber» fordi jeg har lyst. Jeg skriver fordi det føles meningsfylt. Jeg snakker med mennesker fordi jeg er nysgjerrig. Å være journalist er derfor den perfekte match for meg. Å være frilansjournalist er den ultimate drømmejobben, når jeg får jobbe, skrive og snakke med folk om det jeg selv brenner for.
De siste månedene har jeg ...
Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten samtidig å utvikle meg selv. Eller vice versa – i det jeg utvikler meg, må nødvendigvis måten jeg driver business på også endre seg.
Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten...
Noen ganger opplever jeg at kreativiteten flommer over. Det er som om tiden opphører, som om ideene bare strømmer på og løsningene på kompliserte problemer mirakuløst dukker opp.
Den sterkeste opplevelsen kom da jeg startet for meg selv. Det var sommeren 2009. Noen måneder tidligere hadde jeg sagt opp en trygg og spennende stilling som journalist ved Bergens Tidendes oslokontor (BTO). Nå var hodet fylt av ideer om hva jeg ville gjøre som frilanser.
Først måtte jeg bare ordne noen praktiske «småting». Som å etablere et selskap i Brønnøysundregistrene. Få på plass en nettside. Skaffe regnskapsfører. Finne et fakturaprogram. Søke stipender. Kontakte et forlag. Med andre ord: Ganske...
Da var det den tiden på året igjen. Tid for å ta et møte med meg selv, reflektere litt over året som har gått, og stake ut veien videre.
Kall det gjerne et årsmøte. I løpet av juni hvert år har jeg et stort møte med meg selv. Forberedelsene har gjerne foregått i ukesvis, hvor jeg har tenkt, vurdert og fundert. Hva har jeg lyst til å gjøre i året som kommer? Hva skjer videre? Hva vil jeg fylle livet mitt med? I løpet av møtet skriver jeg ned mine drømmer og mål for året som kommer. Fra juni til juni. Stort og smått. Mål for jobben, relasjoner, helsen. Alt.
Dette er i utgangspunktet en lystbetont prosess. Jeg får lov til å tenke stort, kaste opp noen nye baller, og fantasere om alt fremtiden kan by på. Samtidig kjenner jeg på et alvor. For hva skjer hvis jeg peiler ut en kurs som fører...
Nedtellingen har startet for alvor. Om 25 timer og 8 minutter går startskuddet for Midnight Sun Marathon i Tromsø. Da skal jeg… lunte av gårde.
For det er visst noe av det viktigste. Å ikke åpne for hardt. Å ikke bli dratt med av den entusiastiske gruppen som halser av sted. Å være tålmodig.
MSM: Tromsø By Night. Natten før natten. Det er ett døgn igjen til startskuddet går for halvmaraton i årets Midnight Sun Marathon. Værmeldingen lover sol og 10 grader.
Å ikke ane hva som venter meg er kanskje det som fascinerer meg mest med denne ventetiden. Det gjør informasjonsbehovet enormt. Jeg har lyst til å snakke med alle som har løpt et halvmaraton, tar gjerne imot tips fra folk jeg ikke kjenner, og leser publikasjoner og blogger jeg ikke har hørt om tidligere.
I forrige uke leste jeg for første gang magasinet av Runner’s World....
I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.
På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?
Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:
2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.
Det begynte som en vag idé, som en...
I kveld leste jeg en interessant artikkel på E24: «Superstudentene avslører sine beste tips». Mye kan sies om unge og ambisiøse 20-somethings, som er klare for å erobre verden. Som regel synes jeg det er mer givende å lese intervjuer med 80 år gamle has-beens, som reflekterer over levd liv og deler litt av sin klokskap.
Uansett, i intervjuet med E24 kommer superstudent Assad Abbas med en veldig klok uttalelse, som jeg tenker at alle frilansere kan ha nytte av. Abbas sier:
– Man må tenke langsiktig. Norge er såpass lite at man hver gang man møter en ny person bør tenke at han eller hun i fremtiden kan bli en kunde, en ansatt eller en arbeidsgiver.
Assad Abbas er bare 22 år gammel, men har allerede lært noe viktig. Selv var jeg 18 år gammel da jeg trådte inn i redaksjonslokalene til Bergensavisen (BA) første gang. Min eneste drøm her i livet var å...
50% Complete
Legg inn navn og e-postadresse, så sender deg relevant informasjon.