I dag morges tikket det inn en epost i innboksen min, fra Anders Ildstad i Trondheim. Han skriver:

Hei, Irina! Jeg jobbet litt for deg da du var i Norway Times. Jeg driver nå mitt eget tekstbyrå, og tar gjerne kontakt med gamle forbindelser. Jeg ser du jobber som frilans på egen hånd, så du har sikkert nok å styre med selv. Men hvis det skulle dukke opp noe hvor du trenger bistand, så ha meg gjerne på blokka. Jeg bor i Trondheim, og tilbyr følgende tjenester:

 

Så lister han opp alt han gjør innen journalistikk, oversetting, korrekturlesing og så videre.

Det hører med til historien at det er over 10 år siden sist vi hadde noe med hverandre å gjøre. Den gang jobbet jeg i den lille tomannsbedriften Norway Times – en norsk-amerikansk avis med base i New York (som dessverre er gått inn). Anders Ildstad var frilanser og leverte noen saker til oss.

Og...

Drømmer du om å gjøre noe helt annet enn det du gjør i dag? Drømmer du om å skrive bok, kanskje? Veldig mange gjør det.

Jeg har skrevet over ti bøker, og vet hva som må til for å slippe ut Din Indre Forfatter. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. Det vanskeligste er ofte å komme igang.

Les videre, så kan du plukke opp et par gode tips for å komme deg ett skritt nærmere drømmen.

Hver høst utlyser Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en rekke stipender. Siden oppstarten har organisasjonen (som bare kalles NFF blant venner) delt ut nærmere en milliard kroner til debutanter, frilansere og etablerte forfattere. Det deles med andre ord millioner av kroner hvert eneste år. Og du har en sjanse til å få finansiere din bokdrøm. Det ligger flere gode veiledninger om hvordan søke stipend på...

Da var det den tiden på året igjen. Tid for å ta et møte med meg selv, reflektere litt over året som har gått, og stake ut veien videre.

Kall det gjerne et årsmøte. I løpet av juni hvert år har jeg et stort møte med meg selv. Forberedelsene har gjerne foregått i ukesvis, hvor jeg har tenkt, vurdert og fundert. Hva har jeg lyst til å gjøre i året som kommer? Hva skjer videre? Hva vil jeg fylle livet mitt med? I løpet av møtet skriver jeg ned mine drømmer og mål for året som kommer. Fra juni til juni. Stort og smått. Mål for jobben, relasjoner, helsen. Alt.

Dette er i utgangspunktet en lystbetont prosess. Jeg får lov til å tenke stort, kaste opp noen nye baller, og fantasere om alt fremtiden kan by på. Samtidig kjenner jeg på et alvor. For hva skjer hvis jeg peiler ut en kurs som fører...

Nedtellingen har startet for alvor. Om 25 timer og 8 minutter går startskuddet for Midnight Sun Marathon i Tromsø. Da skal jeg… lunte av gårde.

For det er visst noe av det viktigste. Å ikke åpne for hardt. Å ikke bli dratt med av den entusiastiske gruppen som halser av sted. Å være tålmodig.

^{MSM: Tromsø By Night. Natten før natten. Det er ett døgn igjen til startskuddet går for halvmaraton i årets Midnight Sun Marathon. Værmeldingen lover sol og 10 grader.}

Å ikke ane hva som venter meg er kanskje det som fascinerer meg mest med denne ventetiden. Det gjør informasjonsbehovet enormt. Jeg har lyst til å snakke med alle som har løpt et halvmaraton, tar gjerne imot tips fra folk jeg ikke kjenner, og leser publikasjoner og blogger jeg ikke har hørt om tidligere.

I forrige uke leste jeg for første gang magasinet av Runner’s World....

I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.

^{Faksimile: Midnight Sun Marathons nettside.}

På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg  faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?

Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:

2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.

Det begynte som en vag idé, som en...

Som kollegaløs arbeidstaker på hjemmekontoret er faglig og sosialt påfyll viktig for meg. Derfor melder jeg meg på kurs så ofte jeg kan, og prioriterer interessante foredrag og debatter når jeg har anledning. Senest denne uken var jeg på et skrivekurs med Asgeir Olden i regi av NJ Frilans.

Rent teoretisk lærte jeg kanskje ikke så mye nytt. Jeg har hørt mye av det før. Men å få frisket opp kunnskapen, møte gode kolleger og se eksempler på tekster de har skrevet, er likevel verdifullt. Det gir meg påfyll og motivasjon til å fortsette, og gjør savnet etter «ekte» kolleger mindre.

Behovet for påfyll har jeg skrevet om i denne bloggen tidligere. Til sommeren feier jeg faktisk seks år som frilanser, og bloggen er like gammel. I løpet av disse årene har jeg lært mye. Jeg har gått på smeller, oppdaget nye muligheter,...

Hva tror du er din aller viktigste verdi som frilanser? Arbeidserfaringen din? Ditt nettverk av gode kilder? Eller et stort hode proppfullt av gode ideer og kreative vinklinger?

Potensielle oppdragsgivere er selvsagt alltid på jakt etter erfarne, veletablerte og kreative frilansere når de skal sette ut nye oppdrag. Men viktigere enn alt dette – viktigere enn NOE ANNET – er at du som frilanser leverer saken din i tide.

Første bud er at deadline er hellig. Deadline skal holdes. Uansett. Alltid. Uten unntak. No excuses accepted.

Dette høres banalt ut. Å levere fra seg teksten i tide er så selvsagt at det burde være helt unødvendig å nevne det, tenker du kanskje det. Men etter nesten seks år som frilanser har jeg erfart det motsatte.

Det finnes frilansere som ikke har fått med seg første bud.
Det finnes frilansere som slurver, sløver, somler og sutrer.
Det finnes frilansere som dagen...