Årets viktigste møte

Det er snart juni. For de som har fulgt denne bloggen, vet at juni er tidspunktet hvor jeg stopper opp, ser på året som har gått og gir meg selv tid til å drømme om året som skal komme.

^{FJORÅRETS MÅL: Før jeg setter opp listen for året som ligger foran meg, blar jeg tilbake i boken min og vurderer året som har gått. Det er fint.}

Senest i fjor skrev jeg om tiden for årsmøtet og hva det betyr for meg, og for et par år siden skrev jeg om fem år med drømmer.

Nå er jeg altså igang igjen. Denne gangen er jeg tidlig ute – kalenderen har ikke engang bikket over i juni. Men dette er en prosess som tar tid. Ambisjoner og ønsker for fremtiden kan ikke knipses frem på bestilling, jeg må la dem modne og fordøyes.

 Når jeg får en idé om hva jeg har lyst til å gjøre, stopper jeg opp. Først ser jeg nysgjerrige på ideen. Studerer den fra flere sider. Undrer meg hvordan denne ideen dukket opp her hos meg, akkurat nå. Hvis ideen fortsatt virker fristende, tar jeg en liten bit, som jeg bruker dager og netter på å fordøye. Å sove på den er alltid lurt. For flere innfall faller fra i søvne. Andre vokser og blir større, tydeligere, klarere. Da vet jeg at en drøm er født. Klar for å bli skrevet ned på papiret.

Evaluering
Jeg er ikke helt klar for å formulere mine ønsker og ambisjoner for det kommende året. Det er tross alt ikke juni ennå, husk det. Men i mellomtiden henter jeg frem listen fra i fjor og evaluerer drømmene for året som har gått. De står skrevet (og tegnet!) med fargeblyanter og blått blekk på resirkulert papir.

Hvis jeg skal lage en resultatrapport for inneværende periode, kan fasiten se slik ut:
* Av totalt 14 mål for året 2015-2016 kan jeg huke av «gjennomført» på 9!
* Et av de øvrige målene – «begynne på yogalærerutdannelsen» – blir realisert 1. august 2016.
* Et annet mål videreføres til neste års liste.
* Et av målene har jeg ikke oppnådd, og kommer heller ikke til å få være med videre i livet mitt. Det er ikke viktig for meg lenger.

Når jeg ser på listen fra en annen vinkel, legger jeg merke til at kun 3 av 14 mål er direkte knyttet til min virksomhet som frilanser. De andre punktene handler om helse, relasjonen til mine nærmeste og indre velvære. Det virker kanskje rart, siden jeg ofte har skrevet om å sette mål for hva jeg ønsker å få til som frilanser.

Men i rollen som journalist, frilanser, selvstendig næringsdrivende – kall det hva du vil – kan jeg ikke skille på meg som arbeidstaker, arbeidsgiver og privatperson. Jeg er én og samme person, i alt jeg foretar meg. Derfor er det  viktig at jeg har det bra i hele livet mitt, ikke bare de timene jeg bruker på jobb. Dette tror jeg faktisk gjelder for alle arbeidstakere, jeg er bare blitt mer bevisst på det etter at jeg ble min egen sjef.

For å sette det på spissen:
– Hvis jeg har en dårlig dag på jobben, har jeg det kjipt på hjemmebane.
– Hvis jeg jobber for mye eller lar meg stresse, har jeg ingen glede av å leke med barna mine .
– Hvis jeg ikke får nok søvn, riktig mat eller nok bevegelse, stopper alt det andre opp.

Derfor er min faste yogapraksis like hellig for meg, som en hvilken som helst jobbavtale. Rutinene mine for å ta vare på meg selv prioriteres like høyt som å sende ut fakturaer, levere bilag til regnskapsføreren og betale skatten i tide. Det jeg investerer i meg, av tid, svette og ressurser, gir mangedobbelt tilbake på den totale bunnlinjen.

Meditasjon
Et av punktene fra i fjor var for eksempel et ønske om å begynne å meditere. Jeg har gjort en innsats for rydde plass til meditasjon i livet mitt gjennom flere år, både gjennom ACEM-kurs, yoga og tekniske hjelpemidler, som appen Headspace. Til tross for gjentatte forsøk, har jeg aldri klart å få meditasjonen til å sitte. Den har vært så uhåndterlig, vanskelig å få taket på og lite tilpasset min virkelighet.

Men så, i fjor høst var jeg motivert til å gi det et nytt forsøk. Denne gangen skulle jeg legge minimalt med føringer på meg selv. Ingen krav til pusteteknikk. Ingen meditasjonslyd. Ingen spesiell stilling. Oppskriften var:

Sitt ned. Lukk øynene.

Søndag 25. oktober 2015 var dag #1. Den dagen klarte jeg tre minutter. Noen dager senere klarte jeg fire minutter. Ved juletider hadde jeg klart å øke til 12 minutter. Jeg har aldri gitt opp, men bare fortsatt, en dag ad gangen.

I dag er jeg kommet opp i 20 minutter. Koden jeg måtte knekke for å få det til er å la meditasjon være det FØRSTE jeg gjør når jeg våkner om morgenen. Jeg står ikke engang opp av sengen! Jeg setter meg ved hodegjerdet av sengen, stiller klokken på  nedtelling og er igang. For meg er det blitt rutine å vie 1,4 prosent av døgnet til dette. En bitteliten gave. Og kanskje den mest verdifulle investeringen jeg gjør. Hver eneste dag.