Lag en liste

Min største utfordring er å få ting gjort. Innimellom har jeg følelsen av å ha hundre oppgaver hengende over meg, totalt nedlesset, uten engang å vite hva jeg burde prioritere. Skal jeg skrive ut den nye reportasjen nå, eller bør jeg først sende avgårde fakturaen for den forrige saken jeg skrev? Skal jeg kontakte en potensielt ny oppdragsgiver og selge inn en idé, eller bør jeg få unna årsregnskapet først? Eller kanskje jeg bør gjøre noe helt annet? Vaske vinduer? Pusse sølvtøy? Rydde litt i fotoalbumet mitt?

 Jeg tror alle har den følelsen innimellom. Vi vet at det er tusen ting vi burde, kunne eller skulle gjøre. Men så ender vi opp med å gjøre noe helt annet. Kanskje vi bare slenger oss ned i sofaen og ser på litt day time soap opera i stedet. Det har i hvert fall jeg tatt meg i å gjøre noen ganger.

Løsningen for meg har vært å innføre lister. Jeg har alltid vært glad i lister, og helt fra jeg var liten har jeg skrevet lister for alt mulig rart. Lister over hva jeg ønsker meg til jul, lister over de søteste guttene i klassen, lister over hva jeg bør pakke med meg før leirskolen og lister over den beste musikken, akkurat nå. Med andre ord: lister over all verdens unyttige ting.

Så oppdaget jeg plutselig at lister kan brukes til noe nyttig! Jeg kan bruke listen som et verktøy til å få ting gjort. La oss kalle det en ønskeliste over oppgaver jeg ønsker å få utført. For det er jo i realiteten det det er – en oversikt over alle ting jeg ønsker å fullføre. Og i likhet med alle andre ønskelister er det jo ikke alltid alt på listen går i oppfyllelse, men jo mer vi får oppfylt, desto gladere blir vi.

I praksis fungerer det slik at jeg har et fysisk ark liggende ved kontorpulten min. I mitt system har jeg kun ett ark per måned, hvis ikke mister jeg oversikten. Nå ligger arket med «Desember 2012» øverst i bunken min. På dette arket skriver jeg ned en punktvis oversikt over oppgaver som må gjøres i desember. Dette kan for eksempel være å sende en faktura, endre skattekortet, oppdatere nettsiden eller kontakte en redaksjon for å selge inn en reisereportasje. Listen er på ingen måte komplett i begynnelsen av desember, de fleste punktene kommer jeg på underveis.

Når jeg så har en ledig stund, eller starter en arbeidsdag uten å ha peiling på hva jeg skal gjøre den dagen, tar jeg en titt på listen. Hvis jeg føler meg litt lat, tar jeg fatt på en av oppgavene som krever liten innsats, for eksempel sortere bilagene til regnskapet. Hvis jeg føler meg litt mer kreativ den dagen, gyver jeg løs på en mine mange reportasjeideer som til enhvert tid står på listen. Hvis jeg virkelig føler meg i gullhumør, og kjenner at dette er en dag hvor jeg kan erobre verden, tar jeg fatt på en av de mer ambisiøse oppgavene, som å kontakte en ny oppdragsgiver, selge inn en reportasjeidé til en stor redaksjon eller skrive en prosjektbeskrivelse for en ny bok.

Når jeg så har fullført et punkt, kan jeg glede meg over følelsen av å sette en strek over dette punktet. Oppgaven er fullført, ønsket er oppfylt! Jeg synes denne delen av prosessen er så deilig at jeg sjelden nøyer meg med å sette en strek over punktet. Som regel setter jeg en hake foran punktet, eller et smiletegn ved siden av. Og utover i måneden blir listen stadig fullere av fullførte punkter. I mellomtiden kommer det kanskje nye punkter til, enten på desemberlisten eller på januarlisten, som ligger klar som et blankt ark ved siden av.

På bildet over ligger listene mine for siste halvår. Det kjennes helt fantastisk å se på alle de utkryssede punktene, og fysisk se hva jeg har fullført siden juni.

En utfordring med dette systemet er at det blir frykelig mange ark å holde styr på innimellom. Jeg har derfor bestemt meg for å ta i bruk den grønne boken fra nyttår. Jeg er litt redd for om dette er en god løsning, ettersom jeg da ikke lenger vil ha listen synlig liggende foran meg på pulten. Men jeg skal gi det et forsøk. Hvis det ikke funker, går jeg tilbake til systemet med ett ark per måned, for det vet jeg at funker.

Jeg bruker faktisk lister som et redskap for å få oppfylt virkelig store ønsker også – kall det gjerne drømmer! En gang i året setter jeg meg ned, og skriver en skikkelig ambisiøs liste over hva jeg ønsker skal skje i det kommende året. Å definere mine egne drømmer er en jobb som ikke er gjort unna på fem minutter. Det tar gjerne dager, av og til uker, å fullføre listen. Og gjennom hele året går jeg faktisk å kjenner litt på hva jeg virkelig ønsker meg, og lurer på om dette er stort nok til at jeg bør sette det opp på den store ønskelisten min.

Jeg husker veldig godt den første store ønskelisten jeg satte opp. Det var i juni 2009. Jeg hadde nettopp sagt opp jobben min som fast ansatt journalist i Bergens Tidende, og var egentlig livredd for om jeg ville lykkes som frilanser. Jeg hadde mange ting jeg drømte om å gjøre. Mye av dette hadde jeg ingen erfaringer med, så jeg var veldig i tvil om jeg ville lykkes. Jeg våget likevel å sette disse drømmene opp på listen min for hva jeg ønsket å få til i løpet av det kommende året. Det var mitt første skritt på veien til å få ønsket oppfylt.

Ett år kom og gikk. Jeg hadde jobbet hardt med mange ulike prosjekter. I løpet av året hadde jeg egentlig glemt hele listen jeg hadde satt opp året før. Da juni 2010 sto på kalenderen, kom jeg plutselig til å tenke på listen igjen. Jeg fant den fram igjen, og var nysgjerrig på hva jeg egentlig hadde drømt om året før. Mange av ønskene hadde jeg nesten glemt. Det underligste var likevel dette: Av mine 10 ønsker anno juni 2009, hadde jeg faktisk klart å oppfylle 7 av dem i løpet av det året!

Dermed var frøet sådd. Jeg fikk blod på tann, og ble helt oppslukt i arbeidet med å lage en ny liste for det kommende året. Og slik har jeg fortsatt. I juni 2012 lagde jeg igjen en ny liste, for fjerde gang på rad. Enkelte ønsker blir selvsagt ikke oppfylt i løpet av ett år. Når «oppgjørets time» kommer i juni, kan jeg glede meg over alle ønsker som kan krysses ut.

Samtidig tar jeg en ny vurdering av de ønskene som står igjen, de som ikke er blitt oppfylt. Hvis de fortsatt føles viktige, settes de opp på listen over neste års ønsker. Dersom de ikke lenger er så sentrale, blir de stående uoppfylt. Det gjør heller ingenting. Da har jeg fått en bekreftelse på at det kanskje ikke var så viktig for meg likevel.

I dag skriver vi 1. juledag. Noen fikk oppfylt alle sine ønsker i går, andre opplevde at de fikk noe helt annet enn det de ønsket seg eller hadde behov for. Hvis du kjenner deg igjen i denne frustrasjonen, kan det være lurt å øve på å skrive ønskelister. Neste gang noen spør deg hva du ønsker deg, ved du hva du skal svare.

Når det gjelder mine egne ønsker for mitt eget liv, er jeg ikke avhengig av verken julenissen eller rike onkler i Amerika for å få dem oppfylt. Jeg trenger bare å lage en liste over hva jeg drømmer og hvor jeg vil hen. Fra det øyeblikket er jeg allerede på vei.